fra Harry til hot...

Sommeren vi nylig la bak oss har gitt en rekke byer i Norge en kraftig nedgang i turismen. Med tanke på finanskrisen er kanskje ikke dette overraskende, men både Mandal, Hamar og Tromsø melder nå om negative tall. Offisielle tall fra Risør foreligger merkelig nok ikke enda. Men trolig er det også her en svak nedgang, til tross for flere vel gjennomførte og vellykkede festivaler med gode besøkstall.

Foreløpig signaler fra nabobyen vår, Arendal, kan tyde på at fylkeshovedstaden holder stand. Og turistsjefen der sier i hvert fall at det ikke er tvil, satsingen på opplevelsesturismen og festivaler gir økte besøkstall. Hun kan fortelle at Arendal i alle år har hatt mest nordmenn som turister, men de siste par årene har tilsiget av utenlandske turister økt gjennom hele sesongen, særlig fra Tyskland og Holland. Turistsjefen er klar på at det er festivalene som skjer sommerstid som er bakgrunnen for denne veksten.

Vår naboby i sør har de siste årene gjort en rekke spennende grep som har vist seg å holde vann. Både Norwegian Grand Prix, Canal Street, Hove Festivalen, Kjæmpestaden, Sørlandets Båtmesse og TS Grand Prixv har gjort sitt til at Arendals tidligere svake omdømme, har endret seg radikalt. I tillegg fikk de denne sommeren, ved hjelp av et lokalt økonomisk krafttak, tak i TV2 Sommerspillet. Og selv om ikke TV2 programmet har vært noe ubetinget suksess, viser dette at Arendal har en vilje til å satse.

Det som kjennetegner Arendal er vilje til å gjennomføre festivaler med klart definerte målgrupper. I tillegg kan det virke som om både politikere og næringsliv står bak denne satsingen. Denne muligheten har også vi i Risør. I tillegg har vi festivaler som egentlig burde favne over mer potensielle besøkende enn Arendal. Risør Kammermusikkfest som har blitt fremhevet i New York Times som en av verdens mest innflytelsesrike kammermusikkfestivaler. Denne har tydeligvis et sterkere omdømme internasjonalt enn lokalt. Risør Trebåtfestival som har over 20 000 besøkende, har i mine øyne ikke fått den lokale anerkjennelse den fortjener. I tillegg har vi Bluegrasfestivalen og Villvin kunsthåndtverksmarked. Som begge er stabile og seriøse massemønstringer.

Og jeg har overhode ikke glemt Risør Jam. En festival, dog med en mer lokal vinkling, har nå bygd seg opp som et av sommerens høydepunkter for den yngre del av Risørs befolkning. 1300 besøkende på Stangholmen nå sist, sier vel sitt.
Siste skudd på stammen er Holmen festivalen. Et fantastisk konsept, med et tilbud til hele familien. I motsetning til for eksempel Hove Festivalen, så ble denne festivalen et sted hvor familien kunne ta med seg barnevognen. Et sted hvor 14 år gamle jenter trygt kunne dra uten at mor og far trengte å være redde for alkohol og dop. Men det var synd av så få av Risørs innbyggere så potensialet i denne nykommeren. Kun 800 betalende tilskuere skapte ingen store overskudd. Likevel har ledelsen i denne nyvinningen lovet at de prøver igjen i 2011. Da jobber de med artister som Hellbillies og Åge Aleksandersen. Da er det bare å håpe at Risørfolk kjenner sin besøkelsestid.

Men tilbake til Arendal. Jeg er selv født og oppvokst der. Og jeg kan love at det var fint lite med denne byen som frembrakte fyrverkeri og hallelujarop på 70 og 80 tallet. I min barndom og ungdom var få store og spennende arrangementer å se frem mot. Arendal ble rett og slett regnet som den store ”Harry-byen” mellom Stavanger og Oslo. Men så skjedde det noe, og de siste 10 årene har dette endret seg radikalt. I dag fremstår faktisk Arendal som Sørlandets mest spennende destinasjon. Hvilke grep er det egentlig Arendal har gjort? Yrket mitt innebærer å dra land og strand rundt store deler av året, og det jeg da opplever er at Arendal blir oppfattet som en spennende destinasjon. Opplevelsene fra Risør begrenser seg ofte til ”Myggen” og Risør Trebåtfestival. Da blir det viktigste spørsmålet vi fra Risør kan stille oss; hva kan vi lære av Arendal?  For Arendal har holdt fokus, satset på det folk vil ha, det gir og vil gi - penger i kassa. Den politiske viljen til å støtte festivaler og arrangementer har vært svært betydningsfull og stimulerende til hardt arbeid. De har også forstått nødvendigheten av å holde trykket oppe på det frivillige arbeidet som er uvurderlig for videre suksess.
Dette kan vel tyde på at Risør bør ha enda mer fokus på festivalene sine. Tvinge frem enda mer politisk vilje, og ikke minst jobbe frem enda mer velvilje fra vårt lokale næringsliv. For Risør er i en usedvanlig hard konkurranse, ikke bare fra Arendal, langt i fra, men fra alle de andre såkalte ”Sørlandsbyene”. Risør vil vinne på å satse hardere på festivalene våre, mye hardere. Vi har tross alt en festivalmeny som vitner om høy kvalitet. Det jeg føler gjenstår, er å forankre disse arrangementene enda mer i kommunen. Alle i Risør, både politikere, næringsliv og innbyggere må føle et eierskap til vår aller største omdømme- og merkevarebygger.

Sommer, festivaler og frivillighet.

Nok en sommer er forbi og høsten står for dør. Jeg er tilbake i leiligheten min i Oslo, og sitter og tenker tilbake på sommeren som var. Ferien flyr jo så fort forbi, men hva er det som best huskes? Jo, det er festivalene våre. Sommer i Risør er for mange synonymt med festivaler. Mange festivaler. For både fastboende og turister, er dette ofte gylne høydepunkter i sommerferien. Om det gjelder musikk, kunstverk eller trebåter er stemningen, atmosfæren, og folkelivet som omgir festivalene gull verdt for Risørs befolkning.

Dette året har jeg vært så heldig å få bidra litt i forbindelse med Risør Trebåtfestival. Kun et lite bidrag riktignok, men alle små bidrag i vår flotte festivaljungel er viktige. På den måten har jeg fått et lite innblikk i den formidable innsatsen som kreves for å få et slikt arrangement opp å stå. For på lik linje med foreningslivet i Risør, er også festivalene avhengig av mange bidragsytere. Og la meg aller først bare få ta av meg hatten for Risør Trebåtfestival og dens engasjerte stab. Sjelden eller aldri har jeg opplevd en mer smittende entusiasme, grenseløs imøtekommenhet og positivitet. Måten ildsjelene Jon og Tove, i spissen for et engasjert styre og rundt 200 frivillige, jobber på, betyr mer for Risørs fremtidige eksistens enn det folk flest aner. Og årets festival ble vel flottere enn noen sinne. Sjeldent har vel Risør fremstått mer vakker og eventyrlig enn disse fire solfylte dagene i begynnelsen av august.

Den form for dugnadsvilje og frivillighet som vises på alle Risørs festivaler må pleies. Det er nemlig fort gjort å glemme alle de tusenvis av timer som blir lagt ned i frivillig arbeid. Uten denne innsatsen vil jeg påstå at Risør ville vært mye fattigere. Tallknusere kan riktignok gi oss en liten pekepinn om frivillighet omregnet i rene penger. Men det er neppe mulig å regne på frivillighetens fulle betydning i tall og tabeller. Selvsagt kan man måle antall timer eller dagsverk, men den frivillige innsatsen ved festivaler, teateroppsetninger eller håndballklubber bringer inn kvaliteter, verdier og holdninger som ingen kuleramme i hele verden er i nærheten av å tallfeste.

I Risør arrangeres det mange festivaler hver eneste sommer. Det er med andre ord mange arenaer som skal driftes basert på frivillighet, i tillegg til raushet fra næringslivet. Det med at næringslivet stiller opp er også en forutsetning for at vi skal kunne fortsette med festivalene våre. Og her har vi i Risør vært flinke i mange år, og innsatsen vil forhåpentligvis bare fortsette. Jeg håper og tror at både lokalbefolkning, næringsliv og kommune, forstår at festivalene er en av de viktigste (kanskje den aller viktigste) merkevare- og omdømmebyggerne vi har.

Men nå kan festivalene ta seg en velfortjent pause frem til neste sommer. I mellomtiden er det viktig for oss som er fastboende i denne lille vakre byen, å huske på de verdiene som festivalene tilfører kommunen. Både i form av kapital, men ikke minst i form av merkevarebygging. Og uten frivillig innsats fra hundrevis av mennesker, og de mange positive støttespillere fra næringslivet, ville rett og slett festivalene i Risør ha stoppet helt opp.

Det å fortsette dette arbeidet mener jeg er løsningen på mange av Risørs oppgaver for å fremstå som en levende, spennende og imøtekommende destinasjon. Både for turister og mulige tilflyttere.

Tusen hjertelig takk til alle dere som har bidratt slik at Risør fortsatt kan sole seg i glansen av de mange spennende festivalene. For å avslutte med et passende sitat fra Winston Churchill. ”Sjeldent har så mange, hatt så få å takke, for så mye…”