For det bør vel være innlysende at det frivillige Risør vil trenge trygge og gode rammevilkår også i fremtiden. Frivilligheten, det være seg innen idrettsklubber, teatermiljø, speiderbevegelsen, musikk eller festivaler, er alle fullstendig avhengig av offentlige støtteordninger og bidrag - og dette må ytterligere styrkes (og dyrkes) i årene som kommer.
Det er også viktig å tenke på at støtteordningene må tilrettelegges innenfor frihet og uavhengighet, og slettes ikke bidra til å ytterligere byråkratisere frivilligheten. Det må for all del ikke bli for vanskelig å drive en frivillig forening eller klubb. Det er tross alt noen som skal gjøre denne jobben på fritiden (les kveldstid…) Men en ting som er helt sikkert - det er ingen som får så mye aktivitet ut av hver eneste krone som det de frivillige representerer i Risør, garantert!
Selvsagt må enhver klubb, forening eller festival i bidra selv. Men det gjør de da sannelig også! Men det offentlige Risør må faktisk bidra enda bedre med både tilrettelegging, kompetanse og økonomiske ressurser. For de mange av oss som har brukt mesteparten av fritiden vår på frivillig arbeid de siste åra er det helt avgjørende at de politiske partiene kommer enda mer på banen og legger føringer om fremtidens rammevilkår. Ildsjelene vil definitivt – men hva ønsker egentlig politikerne?
Det burde vel være hevet over enhver tvil at Risør er totalt avhengig av driftige klubber og ikke minst engasjerte ildsjeler. Det handler til syvende og sist om å tilrettelegge for et trygt og blomstrende nærmiljø. Det frivillige Risør bidrar med en uegennyttig innsats uten å være styrt av offentlige eller kommersielle interesser. Et aktivt organisasjonsliv er faktisk en forutsetning for at Risør skal fortsette som det levende lokalmiljøet det er i dag, med sterke sosiale nettverk. Så må man for all del heller ikke glemme hva Risørs mange klubber, foreninger og festivaler gir til folkehelsa i form av likeverdet, toleransen, forståelsen og respekten. Innen disse områdene burde vel egentlig håndballen, musikkteateret, seilforeningen, trebåtfestivalen, innebandyen, FyrJam eller fotballen fått hver sin ukentlige kulturpris spør du meg...
Til slutt har jeg lyst til å påpeke at vi må huske at en av hovedskillelinjene i kulturpolitikk er hvordan de ulike partiene ønsker å bruke denne fantastiske ressursen. Noen er faktisk er villige til å premiere frivillig initiativ, vilje og kreativitet, andre ønsker igjen (merkelig nok…) at frivillige organisasjoner skal være selvfinansierende. Så la alle oss som er levende opptatt av frivillighet være klar over dette skillet. For dersom trygghet, trivsel, inkludering og respekt skal være selvfinansierende – da er vi jaggu inne på en farlig vei. Like lite som at eldreomsorgen skal finansieres av de eldre eller at skolegangen skal finansieres av elevene, så skal frivilligheten finansieres av de frivillige – mener da hvert fall jeg!
Jeg tror de fleste av oss vil at frivillighet skal satses enda hardere på i årene som kommer, og at Risør skal fortsette å være et sted hvor frivillige klubber, foreninger og festivaler skal få leve, blomstre og ikke minst utvikle seg – i samspill med omgivelsene og til glede for både fastboende og gjester.
Uansett om det gjelder konserter, nye idrettshaller, teateroppsetninger, nye kunstgressbaner, CD utgivelser, skøytebaner, festivaler, tennisbaner, bokutgivelser eller jubileum, så bør vi fortsatt være på offensiven. Dette skal vi klare! For jeg vil påstå at vi har mer å være stolt av innen frivilligheten enn de fleste andre Sørlandsbyer, og er det en ting vi garantert vil trenge mye mer av i fremtiden – så er det stolthet!
